Program

1: Åpningsmøtet.

Kampen for å redde klimaet - hva er Norges rolle?

En dramatisk kursendring må til for å stoppe den negative trenden vi er inne i. Det er tvilsomt om togradersmålet vil bli nådd, selv om vi hadde stanset alle kullkraftverk i morgen og all avskoging umiddelbart. Dagens økonomiske system der både private og statlige aktører tjener på å utvinne jordas ressurser på bekostning av jordas økologiske bæreevne fører til klimakrisa. Millioner av mennesker kommer til å lide på grunn av konsekvensene av klimaendringene. Likevel fortsetter vi å utvinne fossile ressurser. Norge har i 40 år hatt en oljeøkonomi. Vi vet at vi ikke kan utvinne alle oljeressursene dersom vi skal unngå en oppvarming på over to grader. Den norske oljebransjen svarer at vi må fortsette å utvinne fordi norsk olje erstatter kull. Er det riktig? Og hva skal til for at et oljeproduserende land som Norge skal legge om til en fornybar økonomi?

58: Lekser.

Gjelder retten til fritid også barn og unge?

Mens de voksne har hatt 8-timersdag i over 80 år, er det fortsatt ingen grenser for hvor lenge ungdom kan jobbe med skolearbeid. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til fritid, men hva betyr det? Forskning viser også at lekser har liten læringseffekt, og øker forskjellene mellom ressurssterke og ressurssvake elever i skolen. Er det på tide å gjøre skolen leksefri?

61: Kampen for faste ansettelser

Hvordan skal fagbevegelsen jobbe for å sikre at norsk arbeidsliv fortsatt har kontroll med inn- og utleie av arbeidskraft, og hindre et arbeidsliv hvor bruk-og-kast-modellen er det vanlige? I dette møtet vil vi diskutere om faste ansettelser i arbeidslivet fortsatt er et hovedmål, om EUs nye vikarbyrådirektiv vil true Arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste ansettelser, og hvilke forbedringer i Arbeidsmiljøloven som vil være nødvendige for å sikre et trygt arbeidsliv.

71: Inkludering

- med fokus på minoritetskvinner

Dette møtet er ikke klart enda.

101: Fagbevegelse på 1-2-3

Introduksjonsmøte om hvofor det lønner seg å være organisert.

11: Verden trenger ikke olje fra Lofoten

Oljeindustrien hevder det vil være usolidarisk å ikke produsere norsk olje, fordi mangel på olje vil føre til høye oljepriser som igjen rammer fattige land. Samtidig vet vi at konsekvensene av klimaendringer er størst i Sør. Gjør oljeindustrien fattige land en tjeneste eller tjener den kun seg selv med klimakatastrofe som resultat.

4: Vannkrise i en globalisert verden

Synspunkter og løsninger fra India

70 prosent av alt vannet som blir brukt i dag går til vanning i landbruket, og fordelingen av vannressurser intensiveres i takt med det økte globale forbruket. I løpet av år 2030 vil 3 mrd. mennesker i verden leve i kronisk vannmangel.

47: Norges rolle som fredsmegler

Innblanding i dyptgående intern-konflikter har blitt lovpriset og ansett som en riktig tilnærming, til tross for varierende utfall. I Øst-Timor endte Norges engasjement positivt med avvikling av indonesisk okkupasjon. På Sri Lanka gikk våpenhvileavtalen fremforhandlet av Norge i grus, og man så det samme skje blant annet med Oslo-avtalen. Likevel fortsetter Norge å ta initiativ til å løse andre lands interne konflikter og uroligheter.

50: Asylpolitikk på 1-2-3

Noe er feil når media og politikere selv velger å bruke retorikk som får asylsøkere og flyktninger til å høres ut svartedauden anno 2000tallet. Det har sjelden vært snakk om så mye strøm, flom og andre naturkatastrofer som når det har handlet om asylpolitikken. Allikevel fører Norge en politikk som stenger folk ute, ikke bare fra landets grenser, men også fra våre rettigheter. Asylsøkere er ikke et problem, det er vårt ansvar.

86: Fra makt til avmakt?

Filmvisning av "The end of poverty"

Hvordan formes måten vi tenker på verden om av utdanningen vår? Hvordan beskriver norske skolebøker global urettferdighet? Hvorfor har dette forandret seg de siste 30 årene? Filmvisning av "The End of Poverty" og debatt.

24: Åpningsmøte for ungdom

En annen verden er mulig - men hva slags verden? Og hva er de sosiale forumenes rolle i å skape denne? Ungdomsledere møter politikere til diskusjon om veien videre.

21: Kvinners reproduktive rettigheter.

Mødrehelse, prevensjon og abort. Av tusenårsmålene er det målet om å redusere mødredødelighet som ligger lengts etter i å bli nådd, og er også det målet som er dårligst finansiert. Mødredødelighet er den største årsaken til tidlig død i utviklingsland blant kvinner i reproduktiv alder.

77: Solenergi

- sol og norsk energibistand

Møtet innledes med ”Solkvinnene”, en videodokumentar som Framtiden i våre hender har laget i India og Bhutan. Filmen viser hvordan Barfotuniversitetet utdanner fattige landsbykvinner til solenergi-ingeniører, slik at de kan vedlikeholde solpanelene selv. Deretter holdes et foredrag om norsk energibistand og potensialet for å kunne satse betydelig mer på solenergi, istedenfor den ensidige satsingen på storskala vannkraft som er i dag.

30: Fra WTO til bilaterale frihandelsavtaler

- finnnes det alternativer?

Utviklingsland har blitt sterkere sammen i WTO, og de rike land og deres storselskap sliter med å få det som de vil. Det har bidratt til et veld av bilaterale frihandelsavtaler, der Norge også er en svært aktiv part. For folk i utviklingsland medfører det at de rettigheter og det politiske handlingsrom de kjemper for i WTO, hindres når industrialiserte land forhandler om markedsadgang, frihandel og skjerpete patentregler i lukkete rom og uten offentlig debatt.

53: Stormøte - Fagbevegelsen og krisa

– nederlag eller ny vår?

Den økonomiske krisa har ført til store kutt i velferden, høy ledighet og kutt i lønninger og pensjoner i store deler av Europa. I Danmark foreslår LO og de rødgrønne å øke arbeidstida, i Hellas er det storstreik og gatekamper. Hvordan skal fagbevegelsen møte krisa?

66: Stormøte. Asylpolitikk

– solidaritet eller fremmedfrykt?

Den elendige behandlingen av asylsøkere i Hellas; brunskjortene som igjen patruljerer gatene i Italia på  jakt etter papirløse; flere lands kystvaktskip som snur lite flytedyktige farkoster og sender flyktninger i døden – alt dette har blitt en del av norsk asylpolitikk gjennom Schengen-avtalen og Dublin-samarbeidet.

57: Menn i kampen mot prostitusjon og menneskehandel

Menneskehandel og "trafficking" er på frammarsj. Hvilken rolle skal menn spille i kampen mot sex-industrien?

63: Testing, kartlegging og rapportering – utdanningen på et blindspor?

Finnes det alternativer?

Vi ønsker å sette et kritisk søkelys på utdanning i et internasjonalt og norsk perspektiv. Vi vil se på historien bak utviklingen av tester og standardisering i skoleverket. Hvilke følger får omfattende utvikling av tester og standardiseringssystemer?

60: Kriminell kapitalisme?

Utvidet EU, trafficking og skitne forhold i renholdsbransjen

På dette møtet avdekker vi skjult arbeidmiljøkriminalitet aller nederst i arbeidslivet, og diskuterer mulige tiltak og løsninger med personer fra fagbevegelsen, arbeidsrettseksperter og politikere.

70: Venstresidens frykt for Islam

Europeiske muslimer opplever å bli diskriminert på mange felter i samfunnet, viser undersøkelser. De opplever en overveldende negativ presseoppmerksomhet og i økende grad blir det innført lovforbud som regulerer muslimske religiøse uttrykk. I den norske debatten har deler av venstresiden vært nølende og usikker på hvordan denne debatten skal angripes. Noen har fremmet forbudslinjen mot religiøse symboler og hevdet at Islam undertrykker norske muslimske kvinner. Den økende islamofobien er også synlig på den norske venstresiden. Med dette arrangementet ønsker vi å sette et kritisk fokus på redselen for Islams plass i det norske samfunnet.

9: Can Uganda avert the African resource curse?

The term “resource curse” is often used in reference to the mismanagement and unsustainable exploitation of Africa’s vast natural resources. Uganda has recently made discovery of large oil deposits, and has established production of hydro electricity and biofuel. How can Uganda learn from other African countries’ experiences and use their resources to achieve positive economic and political development? And how can Norwegian policy contribute to such a development?

12: Klima på 1-2-3

Klima er et tema som til daglig skrives om i avisene. Sjeldent fokuseres det på den globale urettferdigheten klimaendringene skaper og opprettholder. Noen tjener seg rike på klimautslippene. Sterke interesser som oljeindustrien står bak politikerne i den rike delen av verden, også i Norge. Disse klimaendringene rammer de fattigste hardest.

48: Skaper et rakettskjold flere sikkerhetsproblemer enn det løser?

NATOs generalsekretær har det siste året twitret om at et rakettskjold over Europa er det beste tiltaket NATO kan gjøre for å beskytte seg mot eventuelle atomvåpenangrep fra land som Iran. Men hva er egentlig et rakettskjold? Hvorfor føler Kina seg truet av det? Og hva betyr det når India skyter ned sine egne satellitter? Skaper et rakettskjold flere sikkerhetsproblemer enn det løser?

42: Utdanning under angrep

Utdanning blir i mange land utsatt for systematiserte angrep. Både angrep på akademisk personell, studenter og skoler/universiteter blir i økende grad utsatt for vold og trusler. UNESCOs rapport Education under Attack 2010 konkluderer med at dette i mange tilfeller er politisk motiverte angrep, enten gjennomført av statlige grupper, eller av grupper som ønsker å hindre en demokratisk utvikling. Hvorfor er utdanning så skummelt at studenter og akademikere systematisk blir utsatt for menneskerettighetsovergrep? Vi ønsker å belyse dette med caser fra Zimbabwe og Colombia.

87: Seed Warriors

Filmvisning fra OIFF

"Seed Warriors" er en dokumentar som viser oss hvor sårbar verdens matsikkerhet er i møte med klimaendringene.

17: Norges Janusansikt

Fortellingen om det norske godhetsregimet, samstemthet og andre myter

26: Verdensøkonomien på 1-2-3

Hvordan kan et land gå konkurs samtidig som en rik elite fortsetter å drikke champagne i sine palasser? Hvor blir det av pengene når børsen stuper? Hvorfor mener noen at løsninga på finanskrisen er å kutte i velferd og lønninger, og hvorfor mener vi at kapitalistene heller bør ta regninga?

37: Et sosialistisk Norge – hva er det?

Møtet vil først og fremst ta for seg de økonomiske maktforholdene og styringsredskapene i et sosialistisk Norge. Mest mulig konkret om hvordan de økonomiske beslutningene kan tas og hvordan de ikke kan tas. Spørsmålet om markedets rolle i en sosialistisk økonomi vil også være en del av dette.

36: Vekstens pris

- må vårt økonomiske system legges om av hensyn til miljøet?

Finanssystemet har vist seg å være lite egnet til å fremme en ansvarlig økonomi. Dagens økonomiske system har et kortsiktig perspektiv og legger opp til evig vekst til tross for at jordens ressurser er begrensede.

31: Spekulanten betaler!

Fra børskrakk til sosial krise

Høsten 2008 sprakk finansboblen, og skapte panikk i finansmarkedene. To år etterpå har finanssektoren kommet seg, takket være statlige redningspakker til en samla verdi av 36.000 milliarder norske kroner. Men den økonomiske og sosiale krisen som følger av finanskrisen, i form av arbeidsledighet, velferdskutt og økt fattigdom, ser vi først nå begynnelsen på.

25: Stormøte. Verdensøkonomien

- mellom krise og håp

Finanskrisa har nå utviklet seg til å bli en sosial krise, med enorme gjeldsbyrder for land. Mens finansherrene som skapte krisa, har kommet seg styrket ut, er det nå vanlige arbeider som sitter igjen med regninga. Hva er årsaken til den situasjonen vi nå er oppe i, og finnes det alternative måter å komme seg ut av uføret på? Fredagens stormøte blir et temamøte om krisa i verdensøkonomien. Hit kommer økonomene Erik Reinert og Ali Esbati i tillegg til leder i Attac Norge Benedikte Prynseid Hansen og den islandske forfatteren Einar Mar Gudmundson. Etter innledningene blir det en sofagruppediskusjon som ledes av Liv Guldbrandsen.

64: Pornland

How Porn Has Hijacked our Sexuality

Den amerikanske sosiologen og forfatteren Gail Dines kommer med boka Pornland i løpet av sommeren 2010.

68: Ubevisst: rasismens mange ansikter å hvordan kan de avsløres.

Praktiske tilnærminger til ’hverdagsrasismen’

Møtet ønsker å skape refleksjon, samtale og bevissthet rundt rasisme og diskriminering i samfunnet.

54: Fra marked til demokratisk styring I.

Rasering av velferdsstaten

Det påstås at mer markedsorientering leder til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige tjenester. Store selskaper og bransjeorganisasjoner går i bresjen for et slikt syn. Motstand mot å sette bestemor og barnevernsbarnet ut på anbud har i stedet ført til trinnvis privatisering, såkalt New Public Management (NPM). Økende markedsretting av fellesgodene utgjør i økende grad en trussel mot velferd og demokrati både i rike land og i utviklingsland. Resultatet er at det private får stadig større sugerør i felleskassene, arbeidslivet brutaliseres og universelle tjenester står for fall.

3: Gjør som vi sier – ikke som vi gjorde.

Norske energierfaringer versus dagens råd til land i Sør

I mange land i sør fremstår Norges oljepolitiske erfaringer som et sjelden eksempel på at det går an å kombinere utvinning og forvaltning av store råvareforekomster med det å fremme en sosial utvikling som tjener hele landets befolkning. Men hva kjennetegner egentlig de norske olje- og energierfaringene?

43: Norge og NATO på krigsstien

Fra Nordkalotten til Afghanistan

41: Motstandskamp og kriminalisering av sosiale bevegelser i Latin-Amerika

49: Hvordan kontrollere internasjonal våpenhandel?

I dag reguleres internasjonal handel med bomull mens våpenhandelen forblir uregulert. Norske våpen kan havne i hendene på land og sivile militære grupper som bryter menneskerettighetene. Er det nødvendig å forbedre nasjonal våpeneksportkontroll?

100: Norge i krig på 1-2-3

Introduksjonmøte om norges rolle i Afghanistan

51: The role of the International Criminal Court

Adressing impunity and human rights abuses in Sub-Saharan Africa. The ICC’s role in addressing impunity in Africa has provoked reactions in some circles and some critics feel that the position of the ICC jeopardises peace process on the continent. Is it a new form of imperialism? The debate will seek to address the challenges and the dilemmas of the justice versus peace debate and how it impacts sustainable peace in Africa.

72: Klassetur med Knut Kjeldstadli

- en reise gjennom et klassedelt Oslo

Reise med buss og t-bane med foredrag om klasseforskjeller i Oslo. Et par kortere stopp ved steder av historisk eller politisk interesse. Tar opp både Oslos historie i klassekampens tegn og om dagens økende forskjeller i byen. Under reisen øker levealderen med om lag ti år.

75: Free Gaza

- en fortelling om å bryte blokaden

Hør og se mer om hva som skjedde da skipet Mavi Marmara ble bordet og ni mennesker drept i et forsøk på å komme til Gazastripen og bryte blokaden.

14: Kampen om jorda på 1-2-3

Introduksjonsmøte om landran

Landran er en trend som har vokst fram i kjølvannet av blant annet matkrisa i 2008, og økt etterspørsel etter biodrivstoff i vesten.

20: Kan vi få slippe mer veldedighet?

Om økende fattigdom og marginalisering i Norge

Er vi på vei tilbake til fattigkassa, tukthuset og lua i handa? Større likhet er til gode for hele samfunnet, men da er det politikk som må til. Fordelingspolitikk og sosialstønad som gjør det mulig å leve et verdig liv, krever kamp mot de krefter som tjener på og legger til rette for økt klasseskille i samfunnet vårt.

34: Norske interesser innen fiskeoppdrett og konsekvenser i 3. verden.

Eksport av oppdrettsfisk er tenkt å ta plassen som Norges viktigste eksportprodukt når petroleumsressursene tar slutt. Norge har blitt importør av fisk på grunn av fôrforbruket. Den handels- og investeringspolitikk som Norge foreslår for å få det til, undergraver sysselsetting, tilgang til proteinrik mat i utviklingsland og bærekraftig ressursforvaltning i utviklingsland. Vi skal se på hvilke virkemidler som hindrer utvikling i Sør, og hva vi kan gjøre for å sikre at våre utviklingsstrategier ikke ødelegger for fattigdomsbekjemping og miljø.

35: Ansvarlig lånegivning og etiske investeringer.

Tross finanskrise er oljefondet (Statens Pensjonsfond – Utland) rekordstort. Fondet er plassert i en drøss av aksjer og obligasjoner, som gir den norske stat makt over mange virksomheter. Er de etiske retningslinjene for investeringer i selskaper gode nok? Bør de etiske retningslinjene også gjelde for investeringer i stater?

55: Fra marked til demokratisk styring II.

Strategimøte om demokratisering av fellesgodene

Det er nødvendig å slå tilbake mot ideen om at vi må redusere i velferdsgodene våre, og at private skal ta over. Vi vil vise at investering i velferdsgoder er gode investeringer for framtida, og at privatisering og New Public Management (NPM) ikke er en naturlov. På dette møtet vil vi diskutere erfaringer og alternative løsninger i Norge og internasjonalt, der innbyggerne tar tjenestene tilbake. Vi skal diskutere hvordan vi kan utforme en brei kampanje for våre alternativer frem mot kommunalvalget høsten 2011.

2: Gjør som vi sier – ikke som vi gjorde.

Strategimøte om norsk energipolitikk i utlandet.

Oppfølging av seminaret med samme tittel. Vi ønsker å holde en rundebordskonferanse med formål om at flest mulig organisasjoner og forbund skal tilslutte seg vårt arbeid med å tilgjengeliggjøre informasjon om norske energierfaringer for sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør.

27: Spekulanten betaler!

Strategimøte: Fra børskrakk til sosial krise – og veier ut!

Regningen for finanskrisen betales nå av vanlige folk. Skatt på finanshandel, i Norge og internasjonalt, kunne både bidratt til å bremse mye av den kortsiktige spekulasjonen, og gitt inntekter som kunne hindret krisekutt og gitt regningen tilbake til spekulantene. Hvor står saken nå, og hvordan kan en slik finansskatt se ut i Norge? Hvordan bygger vi en slagkraftig kampanje i Norge for å gi regningen tilbake til spekulantene, og hva kan vi lære av kampanjer som foregår internasjonalt?

39: Stormøte. Norge i krig

– forsvarer for imperialisme og strategiske interesser?

Krigen i Afghanistan er en del av den imperialistiske krigskjeden i verden, som Balkan og Irak. Motivene for å gå til krig er ofte økonomiske interesser eller kontroll over naturressurser. Ikke for å skape demokrati, respekt for menneskerettigheter eller kvinnefrigjøring som det ofte blir hevdet. Et lite blikk på de okkuperte landene og regimene som har kommet til makta ved hjelp av USA og allierte landene – inkludert Norge, begrunner godt nok påstanden.

13: Stormøte - Kampen om jorda

Verden har enda ikke kommet seg ut av matvarekrisa, tvert imot ser den ut til å påvirke flere enn noen gang tidligere. Det produseres nok mat i verden til å fø alle, men mer enn én milliard mennesker sulter. Det paradoksale er at mange av disse bor i umiddelbar nærhet til jordbruksområder, men har ikke tilgang.

78: Boligpolitikk

- gi ungdom en sjanse!

Hva skal til for at ungdom uten rike foreldre og penger i banken skal ha råd til å bo? Hvordan stopper vi spekulasjonen på boligmarkedet? Det er tid for å gjenreise den sosiale boligpolitikken!

62: Utdanning

– ikke en handelsvare

Utdanning blir i høyere grad sett på som en handelsvare, hvor kunnskap blir sett på som et økonomisk virkemiddel heller enn et gode i seg selv. Moderniseringsagendaen og kommersielle krefter får større og større defineringsmakt. Hva gjør dette med den akademiske frihet? Hva slags følger har dette for samfunnet vi lever i?

5: Ren og rettferdig energi?

Systemkritisk blikk på klima og ren energi.

Ren energi for nord og svekket selvråderett over naturressurser for sør? Rurale vs urbane områder? Økonomiske interesser i utbygging av «ren energi» og konsekvenser for land i sør. En sentral problemstilling her er å se på maktstrukturene i verdens energisituasjon, hvem får tilgang til energien som blir produsert, hvem produserer energien og på bekostning av hva? Her er det viktig å ikke bare snakke om ren energi, men ren og rettferdig energi.

8: Fra København til Cancun via Cochabamba

I København feilet verdens stormakter i å skaffe verden en forpliktende klimaavtale. I april i år ble det avholdt en annen klimakonferanse i Bolivia med urfolks- og grasrotorganisasjoner fra 152 land. Her ble FN-prosessen og de rike landene skarpt kritisert. Hva er forskjellene mellom disse to prosessene? Er det mulig at rike og fattige land, politikere og sivilt samfunn kan samles til felles kamp mot de globake klimaødeleggelsene?

67: Solidarisk flyktningpolitikk

- viktig for kampen mot rasisme

Hvordan forener vi motstanden mot en stadig strammere asylpolitikk med kampen for et bedre samfunn. Hvordan tar vi inn flyktningers politiske kraft i arbeidet?

52: Politisk framtid i Iran

Presidentvalget i juni 2009 og hendelsene som fulgte etter ansees som et vendepunkt i Irans politiske landskap. Verden var vitne til de største protestdemonstrasjonene i Iran på 30 år. Bildene av regimets brutale behandling av fredelige demonstranter sjokkerte en hel verden. Hvordan kommer folket til å legge opp kampen for et fritt Iran? Hva kan eksilmiljøet bidra med?

79: Hva gjør Norge i EUs kampgrupper?

EU har etablert en egen utrykningsstyrke og kampgrupper, med egne institusjoner som er uavhengige av NATO. Kampgruppene er operative og kan rykke ut på svært kort varsel, i prinsippet hvor som helst i verden – også uten FN-mandat. De er foreløpig ikke sendt ut på oppdrag. Norge har knyttet seg til EU-styrkene gjennom deltagelse i den nordiske kampgruppen.

69: Festning Europa

Begrepet «Festning Europa» brukes både om den fysiske muren som bygges rundt Europa for å stenge flyktninger ute, og om politikken som stadig strammes inn overfor flyktninger. Siden 1993 er det dokumentert nesten 14 000 dødsfall i forbindelse med at flyktninger har forsøkt å ta seg inn til Europa. Den europeiske asylpolitikken påvirker i økende grad norsk politikk. PRESS, UMEU og Nettverk mot statlig rasisme inviterer til debatt med politikere for å sette søkelyset på europeisk asylpolitikk.

84: De ville vil skulle glemme.

Filmvisning

Dokumentarfilm om tre kvinners kamp mot urettferdighet og straffefrihet i Argentina, Colombia og Mexico.

89: Bannerverksted

103: Western "Dictatorship" in Africa

Is the Indiginous African Culture under threat by the Western donor countries through Conditional Foregn Aid? Sweden cut off its aid to Uganda because of the ongoing homosexual debate/bill, yet they and other Western countries have often ignored other blutunt acts of violations of human rights, corruption and bad governance by African governments like Uganda. Does such selective approach to democratic values hurt Africa's social, economic and political development ?

22: Kan vi løse krisene hvis vi virkelig vil?

Hva vil det koste og hvilke politiske prioriteringer trenger vi får å stanse fattigdomskrisa? Seminaret vil se på finanskrisa i lys av den større fattigdomskrisa, og forsøke å se på hvilke muligheter og løsninger som skal til for å fjerne sult og fattigdom.

65: Feminisme på 1-2-3

Hva betyr det å være feminist?

46: Palestina

Dette møtet er ikke klart enda.

14: Mat og klima

- hvordan fø verden hvis klimaendringene reduserer matproduksjonen?

En av de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene er trusselen mot verdens matproduksjon, særlig matproduksjon i tropiske strøk hvor mange av verdens fattige bor. Klimaendringene vil påvirke verdens matsituasjon, samtidig som landbruk selv er en årsak til utslipp av klimagasser.

80: Trumfer EU FNs kvinnekonvensjon?

Kvinneutvalget i Nei til EU arrangerer møte og inviterer med eksperter på kvinnekonvensjonen og EU til debatt.

56: Velferdsstatens møte med migrasjon

Den norske velferdsstaten ble utformet i en annen tid enn nå. Omfanget av innvandringen har økt siden den gang, og dette har implikasjoner for modellens bærekraft.

6: Klimakamp

- en kamp om samfunnsmakt.

Klimakampen er en kamp om hvilket samfunn vi vil ha. Den vil aldri lykkes uten bred sosial mobilisering. Fagbevegelsen som sosial kraft er avgjørende når maktforholdene i samfunnet skal endres. Å hindre klimakrisa vil kreve omstrukturering og sosial omfordeling – både i eget samfunn og mellom nord og sør. Klimakampen er en kamp om samfunnsmodell – og kan ikke løses alene gjennom teknologi, CO2-kvoter og markedsordninger.

44: Er Afghanistan på vi mot demokrati?

I 2009 ble det holdt et omstridt presidentvalg med enorme beskyldninger om valgfusk og uregelmessigheter i Afghanistan. Allikevel godtok verden resultatene og gratulerte president Karzai for 5 nye år.

73: Hvordan konke et multinasjonalt selskap?

Med kart over Oslo, Sandvika og Lysaker peker vi ut multinasjonale selskapers kontorer som egner seg for direkte politiske aksjoner. Gjennom eksempler fra et par selskaper (eks PGS som opererer i Irak, Veolia på Vestbredden etc) kommer vi inn på multinasjonale selskapers rolle i imperialistisk utbytting.

88: Afrika i dag

- sett gjennom afrikanernes øyne.

Visning av filmen "500 years later".

7: Monsanto eller bøndene

- hvem tar vare på biomangfoldet?

2010 er FNs år for biologisk mangfold. Biologisk mangfold handler ikke bare om regnskog, det handler også om mangfold i jordbruket. Retten til å beholde mangfoldet har lenge vært en kampsak for bondebevegelsen, som ser sitt grunnlag truet av patenter og internasjonale agroselskaper. Også innad i konvensjonen råder ulike syn. Hvordan skal man forholde seg til biologisk mangfold? Hvordan kan hensynet til biologisk mangfold inkluderes i jordbrukspolitikken? Hva har kommet ut av FN-møtet i Japan?

15: Kan bevegelser i Sør lære noe av maoistene i Nepal?

Vi ønsker å diskutere om andre bevegelser i Sør kan lære noe av maoistene. Om maoistene fører en legitim kamp eller står for grove brudd på menneskerettighetene. Tema vil avhenge mye av hva som skjer de nærmeste månedene i forhold til ny grunnlov, generalstreik, eventuelt militærkupp etc. Er maoistopprøret et eksempel på at fattige bønder tar makta i landet, eller baner det vei for fremveksten av autoritære krefter?

18: Chávez-koden

Venezuelas president, Hugo Chávez, er en av verdens mektigste, mest omdiskuterte og mest omtalte ledere. Han har overlevd militærkupp, vunnet en rekke demokratiske valg og snakker nå om å bygge en «sosialisme for det 21. århundre». Fattigfolk i Caracas ser han som et frihetssymbol. Washington kaller han den Vestlige halvkules største trussel. Hva er sannheten om Hugo Chávez?

33: Handel på 1-2-3.

Et grunnkurs i handelspolitikk

Dagens handelssystem er urettferdig og fungerer i all hovedsak på de sterkestes premisser. Finanskrise, matkrise, klimakrise, sosial- og fattigdomskriser krever nytenkning. Lær om handelsprinsippene, mulige alternativ og hvordan vi kan jobbe framover lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

32: Latin-Amerika – alternativenes kontinent?

De siste årene har vi sett at Latin-Amerika fremstår som kontinentet med alternativene. Flere land krever med stor styrke nasjonal suverenitet, demokratiet styrkes, og majoriteten har i mange land fått en stemme som de aldri tidligere har hatt. I tillegg til endring av nasjonal lovgivning som i større grad enn før beskytter tidligere marginaliserte grupper, legger opp til jevnere fordeling og nasjonalisering av ressurser finnes også regionale samarbeidsprosjektet som ALBA (Alianza Bolivariana para los nuestra America) og utviklingsbanken Banco del Sur.

74: Strategimøte om skjønnhetstyranniet

– hvordan vinne kampen mot H&M?

40: Virkemidler mot okkupasjon

Strategimøte om hvilke sanksjoner som treffer best, og hvordan mobilisere til disse?

I Norge og i store deler av verden følger folk med på okkupasjonen av palestinsk land. Med dette følger også ønsket om å hjelpe palestinerne. Hvilke sanksjoner og virkemidler kan brukes mot Israel, hvor er det skoen trykker. Er det konkrete selskaper eller områder innenfor næringslivet som vil treffe okkupanten?

85: Avslutningsmøte