Program

1: Åpningsmøte

Kampen for å redde klimaet - hva er Norges rolle?

Et systemkritisk blikk på klimaendringene

58: Lekser.

Gjelder retten til fritid også barn og unge?

Mens de voksne har hatt 8-timersdag i over 80 år, er det fortsatt ingen grenser for hvor lenge ungdom kan jobbe med skolearbeid. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til fritid, men hva betyr det? Forskning viser også at lekser har liten læringseffekt, og øker forskjellene mellom ressurssterke og ressurssvake elever i skolen. Er det på tide å gjøre skolen leksefri?

61: Kampen for faste ansettelser

4: Vann i en globalisert verden

– vårt felles ansvar

70 prosent av alt vannet som blir brukt i dag går til vanning i landbruket, og fordelingen av vannressurser intensiveres i takt med det økte globale forbruket. I løpet av år 2030 vil 3 mrd. mennesker i verden leve i kronisk vannmangel - dette er en utfordring alle bør ta stilling til i en globalisert verden. Møtet skal sette søkelys på hvordan internasjonal handel kan ha enorme konsekvenser for vannressurser i land i Sør, for miljøet generelt og for lokalsamfunn – både i form av vannmangel og matmangel. Møtet vil også belyse konseptet ”vannfotavtrykk” og betydningen av vårt eget forbruk i Norge og samtidig se på mulige løsninger.

11: Verden trenger ikke olje fra Lofoten

Oljeindustrien hevder det vil være usolidarisk å ikke produsere norsk olje, fordi mangel på olje vil føre til høye oljepriser som igjen rammer fattige land. Samtidig vet vi at konsekvensene av klimaendringer er størst i Sør. Gjør oljeindustrien fattige land en tjeneste eller tjener den kun seg selv med klimakatastrofe som resultat.

47: Norges Rolle som fredsmegler

Innblanding i dyptgående intern-konflikter har blitt lovpriset og ansett som en riktig tilnærming, til tross for varierende utfall. I Øst-Timor endte Norges engasjement positivt med avvikling av indonesisk okkupasjon. På Sri Lanka gikk våpenhvileavtalen fremforhandlet av Norge i grus, og man så det samme skje blant annet med Oslo-avtalen. Likevel fortsetter Norge å ta initiativ til å løse andre lands interne konflikter og uroligheter.

50: Asylpolitikk på 1-2-3

21: Kvinners reproduktive rettigheter

Mødrehelse, prevensjon og abort

24: Ungdom for utvikling

Åpningsmøte for ungdom

77: Solenergi

Sol og norsk energibistand

53: Fagbevegelsen og krisa

– nederlag eller ny vår?

Stormøte om arbeidsliv

66: Stormøte. Asylpolitikk – solidaritet eller fremmedfrykt?

Den elendige behandlingen av asylsøkere i Hellas; brunskjortene som igjen patruljerer gatene i Italia på  jakt etter papirløse; flere lands kystvaktskip som snur lite flytedyktige farkoster og sender flyktninger i døden – alt dette har blitt en del av norsk asylpolitikk gjennom Schengen-avtalen og Dublin-samarbeidet. Den norske regjeringens beslutning i februar i år om at Norge skal tilslutte seg EUs yttergrensefond og fram mot 2013 gi 329 millioner kroner til å styrke Schengengrensene, øker Norges involvering ytterligere. Stadig færre asylsøkere kommer til Norge, men innstrammingene i asylpolitikken fortsetter, og regjeringen lover å sende ut 6000 utlendinger innen 2010 er omme med begrunnelse om at «for å føre en solidarisk asylpolitikk må de som ikke har rett til å være her sendes ut» (Heikki Holmås, SV).

36: Vekstens pris

må vårt økonomiske system legges om av hensyn til miljøet?

17: Norges Janusansikt

Fortellingen om det norske godhetsregimet, samstemthet og andre myter

9: Can Uganda avert the African resource curse?

63: Testing, kartlegging og rapportering – utdanningen på et blindspor?

Finnes det alternativer?

Vi ønsker å sette et kritisk søkelys på utdanning i et internasjonalt og norsk perspektiv. Vi vil se på historien bak utviklingen av tester og standardisering i skoleverket. Hvilke følger får omfattende utvikling av tester og standardiseringssystemer?

60: Kriminell kapitalisme?

Utvidet EU, trafficking og skitne forhold i renholdsbransjen

70: Venstresidens frykt for islam

12: Klima på1-2-3

42: Utdanning under angrep

48: Skaper et rakettskjold flere sikkerhetsproblemer enn det løser?

NATOs generalsekretær har det siste året twitret om at et rakettskjold over Europa er det beste tiltaket NATO kan gjøre for å beskytte seg mot eventuelle atomvåpenangrep fra land som Iran. Men hva er egentlig et rakettskjold? Hvorfor føler Kina seg truet av det? Og hva betyr det når India skyter ned sine egne satellitter? Skaper et rakettskjold flere sikkerhetsproblemer enn det løser?

26: Verdensøkonomien på 1-2-3

Hvordan kan et land gå konkurs samtidig som en rik elite fortsetter å drikke champagne i sine palasser? Hvor blir det av pengene når børsen stuper? Hvorfor mener noen at løsninga på finanskrisen er å kutte i velferd og lønninger, og hvorfor mener vi at kapitalistene heller bør ta regninga?

37: Et sosialistisk Norge – hva er det?

Møtet vil først og fremst ta for seg de økonomiske maktforholdene og styringsredskapene i et sosialistisk Norge. Mest mulig konkret om hvordan de økonomiske beslutningene kan tas og hvordan de ikke kan tas. Spørsmålet om markedets rolle i en sosialistisk økonomi vil også være en del av dette.

31: Spekulanten betaler!

Fra børskrakk til sosial krise

Høsten 2008 sprakk finansboblen, og skapte panikk i finansmarkedene. To år etterpå har finanssektoren kommet seg, takket være statlige redningspakker til en samla verdi av 36.000 milliarder norske kroner. Men den økonomiske og sosiale krisen som følger av finanskrisen, i form av arbeidsledighet, velferdskutt og økt fattigdom, ser vi først nå begynnelsen på.

25: Verdensøkonomien - mellom krise og håp

Stormøte

13: Kampen om jorda på 1-2-3

Introduksjonsmøte om landran

Landran er en trend som har vokst fram i kjølvannet av blant annet matkrisa i 2008, og økt etterspørsel etter biodrivstoff i vesten. Utenlandske investorer får kjøpe eller leie jordbruksland i utviklingsland for å dyrke for eksempel mat eller biodrivstoff for eksport, under påskudd av at de vil bringe kapital og utvikling til landsbygda. Desverre finnes det altfor mange eksempler på at lokalbefolkning mister tilgang til ressurser de er avhengige av uten tilstrekkelig kompensasjon og gjennom urettferdige overtakelsesprosesser.

64: Pornland

How Porn Has Hijacked our Sexuality

Den amerikanske sosiologen og forfatteren Gail Dines kommer med boka Pornland i løpet av sommeren 2010.

68: Ubevisst: rasismens mange ansikter å hvordan se de

Praktiske tilnærminger til ’hverdagsrasismen’

3: Gjør som vi sier – ikke som vi gjorde

Norske energierfaringer og norsk politikk og praksis mot energiproduserende land i Sør.

51: Adressing impunity and human rights abuses in Sub-Saharan Africa

The role of the international Criminal Court

49: Hvordan kontrollere internasjonal våpenhandel?

I dag reguleres internasjonal handel med bomull mens våpenhandelen forblir uregulert. Norske våpen kan havne i Kongo. Kina gjør Sudan mer ustabilt ved å selge våpen til alle parter i konfliktene som herjer landet. I Guatemala er 70% av våpnene ulovlig registrert, men var lovlig produsert. «Ansvarlige» stater er de som selger flest våpen til det ulovlige markedet og verdens våpenhandel er ute av kontroll. Hvordan fungerer dagens våpenhandel, og er det mulig å regulere den?

72: Klassetur

Reise gjennom klassedelt Oslo

20: Kan vi få slippe mer veldedighet?

Om økende fattigdom og marginalisering i Norge

Fattigdommen øker i Norge, og regjeringen skal ikke lenger bli kvitt den, bare redusere den. Nå er det barn og ungdom som øker mest i gruppen av fattige. Før finanskrisen i 2008 kunne OECD fortelle at det var i Norge fattigdommen økte mest. Fra fordeling og verdighet for de som faller utenfor, fokuseres det i økende grad på behovsprøving og mistillit til de som ikke klarer det markedstilpassete konkurransesamfunnet. Er vi på vei tilbake til fattigkassa, tukthuset og lua i handa?

35: Ansvarlig lånegivning og etiske investeringer

33: Handel på 1-2-3

Et grunnkurs i handelspolitikk

Handel kan ikke være et mål i seg selv, men et middel til økonomisk og sosial utvikling, rettferdig fordeling, utryddelse av nød og fattigdom, økt demokrati og en bærekraftig utvikling.

34: Fiskeripolitikk

Norske offensive fiskeinteresser

Eksport av oppdrettsfisk er tenkt å ta plassen som Norges viktigste eksportprodukt når petroleumsressursene tar slutt. Det er derfor viktig å rette oppmerksomhet mot de omfattende konsekvensene Norges krav om markedsadgang for fisk og sjømat i internasjonale forhandlinger vil få for utviklingslandene. Millioner av arbeidsplasser i utviklingsland kan gå tapt med avtaleforslag som Norge stiller seg bak i WTO. Det kan få omfattende konsekvenser for familier i utviklingsland og deres lands økonomiske framtid.

2: Gjør som vi sier – ikke som vi gjorde.

Strategimøte om norsk energipolitikk i utlandet.

Oppfølging av seminaret med samme tittel. Vi ønsker å holde en rundebordskonferanse med formål om at flest mulig organisasjoner og forbund skal tilslutte seg vårt arbeid med å tilgjengeliggjøre informasjon om norske energierfaringer for sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør. Arrangørene vil iløpet av 2010 produsere en forskingsbasert rapport på temaet. Målet med rundebordskonferansen er at flere vil tilslutte seg nettverket og å legge en strategi for distribuering av rapporten. Formål: Legge strategi for distribusjon av rapport og att flere organisasjoner tilslutter seg dette arbeidet

27: Spekulanten betaler!

Strategimøte: Fra børskrakk til sosial krise – og veier ut!

Regningen for finanskrisen betales nå av vanlige folk. Skatt på finanshandel, i Norge og internasjonalt, kunne både bidratt til å bremse mye av den kortsiktige spekulasjonen, og gitt inntekter som kunne hindret krisekutt og gitt regningen tilbake til spekulantene. Hvor står saken nå, og hvordan kan en slik finansskatt se ut i Norge? Hvordan bygger vi en slagkraftig kampanje i Norge for å gi regningen tilbake til spekulantene, og hva kan vi lære av kampanjer som foregår internasjonalt?

39: Stormøte. Norge i krig

– forsvarer for imperialisme og strategiske interesser?

Krigen i Afghanistan er en del av den imperialistiske krigskjeden i verden, som Balkan og Irak. Motivene for å gå til krig er ofte økonomiske interesser eller kontroll over naturressurser. Ikke for å skape demokrati, respekt for menneskerettigheter eller kvinnefrigjøring som det ofte blir hevdet. Et lite blikk på de okkuperte landene og regimene som har kommet til makta ved hjelp av USA og allierte landene – inkludert Norge, begrunner godt nok påstanden.

67: Solidarisk flyktningpolitikk - viktig for kampen mot rasisme

Hvordan forener vi motstanden mot en stadig strammere asylpolitikk med kampen for et bedre samfunn. Hvordan tar vi inn flyktningers politiske kraft i arbeidet?

78: Boligpolitikk

- gi ungdom en sjanse!

Hva skal til for at ungdom uten rike foreldre og penger i banken skal ha råd til å bo? Hvordan stopper vi spekulasjonen på boligmarkedet? Det er tid for å gjenreise den sosiale boligpolitikken!

57: Menns rolle i kampen mot menneskehandel

Menneskehandel og "trafficking" er på frammarsj. Hvilken rolle skal menn spille i kampen mot sex-industrien?

62: Utdanning – ikke en handelsvare

Utdanning blir i høyere grad sett på som en handelsvare, hvor kunnskap blir sett på som et økonomisk virkemiddel heller enn et gode i seg selv. Moderniseringsagendaen og kommersielle krefter får større og større defineringsmakt. Hva gjør dette med den akademiske frihet? Hva slags følger har dette for samfunnet vi lever i?

5: Ren og rettferdig energi?

Systemkritisk blikk på klima og ren energi.

Ren energi for nord og svekket selvråderett over naturressurser for sør? Rurale vs urbane områder? Økonomiske interesser i utbygging av «ren energi» og konsekvenser for land i sør. En sentral problemstilling her er å se på maktstrukturene i verdens energisituasjon, hvem får tilgang til energien som blir produsert, hvem produserer energien og på bekostning av hva? Her er det viktig å ikke bare snakke om ren energi, men ren og rettferdig energi.

8: Fra København til Cancun via Cochabamba

52: Politisk framtid i Iran

Politisk analyse av situasjonen i Iran i dag og i etterkant av regimets fall

Etter siste såkalte presidentvalg, juni 2009, ble hele verden sjokkert over det iranske regimets brutalitet mot regimets motstandere som åpenlyst ble drept på gatene. Mullaregimet har i etterkant trappet opp henrettelsene av politisk opposisjonelle, og situasjonen i Iran blir stadig mer alvorlig. Iraneres kamp for et fritt og demokratisk Iran kommer til å fortsette, og mange mener at dette var siste presidentvalg i Iran som presteskapet avviklet. Hva som vil skje framover i Iran er svært usikkert men av største viktighet både for iranere og verdenssamfunnet.

79: Hva gjør Norge i EUs kampgrupper?

69: Festning Europa

73: Hvordan konke et multinasjonalt selskap?

Med kart over Oslo, Sandvika og Lysaker peker vi ut multinasjonale selskapers kontorer som egner seg for direkte politiske aksjoner. Gjennom eksempler fra et par selskaper (eks PGS som opererer i Irak, Veolia på Vestbredden etc) kommer vi inn på multinasjonale selskapers rolle i imperialistisk utbytting.

22: Kan vi løse krisene hvis vi virkelig vil?

38: Frihandelsavtalen med Colombia

Vinklingen på dette møtet vil avhenge av om den blir ratifisert av Stortinget eller ikke. Mer informasjon kommer.

14: Mat og klima

hvordan fø verden hvis klimaendringene reduserer matproduksjonen?

56: Velferdsstatens møte med migrasjon

80: Trumfer EU FNs kvinnekonvensjon?

Kvinneutvalget i Nei til EU arrangerer møte og inviterer med eksperter på kvinnekonvensjonen og EU til debatt.

65: Feminisme på 1-2-3

6: Klimakamp og samfunnsmakt

Klimakampen er en kamp om hvilket samfunn vi vil ha. Den vil aldri lykkes uten bred sosial mobilisering. Fagbevegelsen vil dermed måtte spille en sentral rolle, fordi den representerer en sosial kraft som vil være nødvendig å ha med dersom vi skal kunne endre maktforholdene i samfunnet. Å hindre klimakrisa vil kreve omstrukturering og sosial omfordeling – både i eget samfunn og mellom nord og sør. Klimakampen er med andre ord en kamp om samfunnsmodell – og kan ikke løses alene gjennom teknologi og CO2-kvoter.

44: Er Afghanistan på vi mot demokrati?

45: Ytringsfrihet for hvem?

32: Latin-Amerika – alternativenes kontinent?

15: Hvor går Nepal?

Kan bevegelser i Sør lære noe av maoistene i Nepal?

18: Chávez-koden

7: Monsanto eller bøndene

hvem tar vare på biomangfoldet?

40: Virkemidler mot okkupasjon

Strategimøte om hvilke sanksjoner som treffer best, og hvordan mobilisere til disse?

74: Strategimøte om skjønnhetstyranniet

– hvordan vinne kampen mot H&M?

85: Avslutningsmøte