80: Åpningsmøte: Norge som oljenasjon

Klimaversting eller solidarisk oljeleverandør?

Ecuador vil la sin egen olje bli liggende i bakken, av hensyn til sårbar natur. Her hjemme har den rødgrønne regjeringa satt rekord i antall nye tildelinger til oljeindustrien. Olje-industrien selv og en rekke politikere mener Norge har et solidarisk ansvar overfor verdens fattigste for å selge dem norsk olje. Samtidig prøver aktivister fra urbefolkninga å stanse oljesandutvinninga i Canada, hvor StatoilHydro har store interesser. Hva bør den norske oljepolitikken være?

39: Aksjonskurs - Torsdag

Det er to måter å komme på TV på. Du kan enten bli politisk rådgiver eller politisk aktivist. Unge Høyres elitekurs kan lære deg bortforklaringer og sleske smil, vi lærer deg aksjonstriks og slagord i stedet. Kurset holdes både torsdag og fredag, og det er mulig å delta på ett eller begge.

65: Globale konsekvenser av klimaendringene

Hva er det som skjer, og hvordan kan mennesker tilpasse seg de allerede økende endringene? Mens vi i det rike nord slipper ut mest, er det de fattige i sør som merker konsekvensene.

72: Innføring i Midtøstenkonflikten

Konflikten i Midtøsten har pågått lengre enn de fleste av oss har levd og det er dessverre ingen umiddelbar grunn til å tro at den skal bli uaktuell i nærmeste framtid. Å følge med på diskusjoner om Gaza, Vestbredden, islamister, israelske bosettere, separasjonsmuren og amerikansk støtte til Israel kan være vanskelig om du ikke har fulgt med de siste 40 årene. På dette innføringskurset får du en oversikt over bakgrunnen for konflikten, partene, og de ulike oppfatningene, slik at du kan delta aktivt i de andre møtene om Midtøsten på Globaliseringskonferansen.

9: Truer EU den nordiske velferdsmodellen?

Har EU satt i gang et angrep på faglige rettigheter og fagbevegelsen? EU-domstolens kjennelser i fire saker det siste året (Vaxholm/Laval-, Viking Line-, Ryffert/Niedersachsen-og Luxembourg-saken), Lisboatraktatens manglende sikring av sosiale rettigheter og tjenestedirektivets fokus på "fri flyt" gir et bilde av et EU som setter markedsliberalistiske hensyn høyest. Den type samfunn vi kjenner fra blant annet de nordiske landene, med en sterk fagbevegelse og en "samfunnskontrakt" mellom partene i arbeidslivet, synes å ha store vankeligheter med å hevde seg innenfor disse rammene. Hva kan denne utviklingen i EU føre til? Og hva bør det bety for behandlinga av tjenestedirektivet i Norge?

6: Finansiering for utvikling

- Legges grunnlaget for en mer rettferdig verden i Doha i desember?

Finansiering for utvikling (FfD) handler om hvordan man skal finansiere kampen mot fattigdom. Det dreier seg om alt fra bistand, handel, investeringer og gjeld, samt styringen og effektiviteten til internasjonale institusjoner. Verdens-økonomien har gjennomgått store endringer de siste seks årene. Halvparten av den økonomiske veksten i verden skjer nå i utviklingsland. Fortsatt lever imidlertid over en milliard mennesker i absolutt fattigdom. Uroen i en rekke finansmarkeder og rekordhøye oljepriser skaper usikkerhet. ForUM har i sitt arbeid med finansiering for utvikling (2008) prioritert kapitalflukt, hvordan kvinner kan sikres lik del av utviklingsfinansieringen, og hvordan sørge for at midler til klimatiltak kommer i tillegg til, og ikke istedenfor, sosial utvikling.

1: Drittjobb eller ”bare” møkka dårlige arbeidsforhold?

Selv om regelverk styrkes og offentlige myndigheter lover ressurser og kompetanseheving i kontrolletater, blir norsk arbeidsliv likevel mer og mer brutalt for enkelte arbeidstakere. Vi er på full fart mot å etablere en underklasse i samfunnet som kan utnyttes grovt av sine arbeidsgivere. Er det bare arbeidsgiverne som tjener på dette eller er det en bevisst politikk for å få hjula i samfunnsmaskineriet til å gå rundt? Hva kan vi gjøre for å sikre et verdig arbeidsliv for alle?

18: Africa’s Food Crisis:

Political and Socio-economic Impacts

The world is in the grip of a global food crisis. As the costs of staple food increases at an unprecedented level, the livelihoods of millions of Africans are threatened. The situation is worsened by drought coupled with the socio-economic impact of AIDS. Agriculture, which is the mainstay of millions of Africans, is consequently affected, impacting on food security and nutrition and threatening democracy. Is a Green Revolution the answer to solve the food crisis? Are bio fuels a long term practical solution to energy problems? How does this affect the political-economic relationship between people, land, food and resources? To what extent can aid and trade policies of donor nations (e.g Norway) address this problem and enhance welfare for the poor in Africa?

21: Helse eller butikk?

Strategi for ei demokratisk helsereform

Folkevalt styring av sjukehusa er erstatta med føretaks-organisering, marknadsretting og bedriftsøkonomi. Resultatet er mindre demokrati, store underskot, nedlegging av lokalsjukehus og styring etter snevre økonomiske mål framfor friskare pasientar. Kva er hovudproblema ved dagens styringsmodell, og kva er alternativa? Korleis kan vi gjera styringa av sjukehusa til ei hovudsak i stortingsvalet 2009?

22: Utenlandske investeringer på bekostning av demokrati og menneskerettigheter

Fokus på Verdensbankens tvisteløsningsdomstol ICSID

Hvordan begrenser investeringsavtaler staters politiske handlingsrom til fordel for utenlandske selskaper? Blant annet gjennom innføring av tvisteløsning der selskapene gis rett til å saksøke stater gjennom Verdensbankens tvisteløsningsordning, ICSID. Vi ser nærmere på casestudier fra vannprivatiseringssaker i Bolivia og Argentina.

38: Porno og prostitusjon

Er pornoindustrien og prostitusjon knyttet sammen?

Å kriminalisere horekunden var et viktig feministisk og menneskelig mål. Hva har kriminaliseringsdebatten hatt å si for norsk offentlighet, og hvordan går vi videre mot salg av kropp og kvinner? Et seminar med fokus på strategi.

47: Fra pengesekken til politikken

Ny kurs – stø kurs for norsk bistand til Afrika?

Har motivene bak norsk bistandspolitikk til Afrika endret seg? Vestlige lands relasjoner til afrikanske land har de siste årene blitt stadig mer politisert, samtidig er Afrikas økonomiske ressurser, markeder, militære og politiske allianser igjen blitt interessante for vesten og Norge. Innenfor bistanden har det skjedd to viktige endringer; en økende anerkjennelse av at bistand er politikk og at bistanden i større grad må harmoniseres og koordineres for å oppnå de store resultatene. Enkelte har påpekt at bistanden, spesielt innenfor felt som miljø eller kvinner og likestilling, i større grad enn før blir legitimert ut ifra egeninteresse – dvs bistanden gir resultater som også er bra for Norge. Kan vi snakke om en ny bistandsarkitektur? Og hvilke betydninger har den i så fall for Afrika? Hvilke utfordringer stiller den oss ovenfor?

59: Olje for Utvikling

– muligheter og utfordringer med norsk oljebistand

Kan det norske bistandsprogrammet ”Olje for Utvikling” bidra til at oljen blir en velsignelse fremfor en forbannelse for utviklingsland? ”Regjeringens intensjon er å bidra til å løfte petroleums-produserende utviklingsland ut av en situasjon der landene ikke klarer å utnytte inntektene fra olje- og gassvirksomhet til å redusere fattigdom og bedre levekårene for befolkningen. (...) ” Fra Norads nettsider om Olje for Utvikling programmet (OfU). Møtet innledes med en presentasjon av OfU og bistands-programmets fremtidige strategi. Deretter blir ulike perspektiver fra sivilsamfunnsorganisasjoner presentert, med Bolivia som case. Debatten tar særlig sikte på å belyse sivilsamfunnets rolle innenfor samarbeidet, se på muligheter for deltagelse og påvirkning i forvaltningen av olje og gass-ressursene, samt tilgang til informasjon og mekanismer for å sikre åpenhet.

58: Agrodrivstoff

- Økt sult eller klimaløsning?

Biodrivstoff hylles som rask klimaløsning og redning for en landbrukssektor som sliter. Samtidig skjelles det ut som trussel mot verdens matvareforsyning og det biologiske mangfoldet. Hva er framtiden for agrodrivstoff - drivstoff laget av jordbruksvekster? Vil positiv utvikling i fattige land, med arbeidsplasser og inntekter for befolkning og land, dominere? Eller vil økt sult, fattigdom og jordkonflikter bli hovedbildet?

77: "I skyggen av Statoil"

Filmvisning med Erling Borgen

Erling Borgen, en av Norges beste og mest omdiskuterte filmskapere, besøker Globaliseringskonferansen for å vise smakebiter fra sin film I skyggen av Statoil og diskutere norske statsbedrifters moral i utlandet.

55: EU ABC

Innføringsmøte om EU og EØS

Agurk-bøy, overvaking, tenestedirektiv, handelspolitikk og EU-hær. EU har mange sider, og det kan ofte vera vanskeleg å få overblikket og forstå samanhengane. På dette innføringsmøtet tek me for oss kva EU er, og kva som er unionen sine grunnprinsipp. Du får òg ein gjennomgang av aktuelle EU-saker, som til dømes tenestedirektivet og datalagringsdirektivet. Du lærer òg kva EØS er, og kva som er likskapen og skilnaden mellom EU-medlemskap og EØS-avtale. Lurer du på noko som helst om EU og EØS – kom på dette møtet og spør.

29: Innføring i asylpolitikk

Antallet asylsøkere i Norge øker, men visste du at Norge fortsatt bare mottar 0,025 prosent av verdens flyktninger? På dette møtet får du en innføring i hva det betyr å være flyktning eller asylsøker og hvordan barn og ungdom på flukt har det. Vi skal se på verdens flyktningsituasjon, hvordan Norge behandler asylsøkere som kommer til landet, og på den politiske situasjonen.

88: FORSPILL: Ny politikk

Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete og Helga Pedersen kommer til stormøtet for å diskutere regjeringas politikk og hvilken politikk som bør føres framover. Det gjør også folk fra miljø-, fag- og solidaritetsbevegelsen. For å kunne stille gode spørsmål til panelet er det viktig å være forberedt.

44: FORSPILL: Krigen i Afghanistan

Hvorfor er norske soldater med i ISAF-styrkene? Hva er NATO og hvorfor bestemmer de så mye? Jonas Gahr Støre, Malalai Joya og Erling Borgen er superkjendiser som skal holde innledninger på stormøtet om Afghanistan. Hvis du vil vite litt mer om hva som skjer i Afghanistan, hvorfor disse tre menneskene er superkjendiser og hva som kommer til å bli diskutert på stormøtet, så kan det være lurt å komme på forspill.

84: STORMØTE: Ny politikk - Hva trenger Norge nå?

Før valget i 2005 mobiliserte norske organisasjoner for en ny politisk kurs. Innsatsen ga oss rødgrønn regjering og Soria Moria. Fikk vi ny kurs? Hvorfor har de rødgrønne tapt oppslutning siden 2005? Hvilken politikk trenger Norge nå? Hvordan kan de sosiale bevegelsene få økt gjennomslag for sin politikk?

83: STORMØTE: Afghanistan - et korstog for vestlige verdier?

En av Norges største og mest omdiskuterte utenrikspolitiske satsinger er bidraget til ISAF-styrkene i Afghanistan. Hva er situasjonen i landet nå? Hvilke konsekvenser har den NATO-ledede operasjonen? Og hva er framtidsutsiktene for Afghanistan?

3: Når bistand gjør vondt verre

- Verdensbanken - en bank som låner bort fattiges rettigheter til multinasjonale selskaper?

Verdensbanken har gitt store pengeoverføringer til gull-gruveindustrien i Ghana. Dette har ført til at jord som småbønder bruker til å dyrke mat er blitt forsuret, og vann er blitt for-urenset. I tillegg har det vært flere tilfeller der folk er blitt tvangsflyttet som følge av at gruveselskapene har trengt mer plass. Verdensbanken fokuserer igjen på stor vannkraft i klimasatsingen, og her er også norsk kompetanse etterspurt. Hva kan dette ha å si for retten til vann, mat og urfolksrettigheter? Og hvordan kan vi møte disse utfordringene i tiden fremover?

10: Sosial dumping = polske menn i bygg- og anleggsbransjen?

- Sosial dumping i kvinneyrker

Debatten rundt sosial dumping, spesielt problematisert gjennom EUs tjenestedirektiv, har vist oss at sosial dumping er et problem som hovedsakelig har dreid seg om polske menn i bygg- og anleggsbransjen. På dette seminaret setter vi fokus på de menneskelige utfordringene knyttet til sosial dumping, og på hva dette har å si for blant annet familieliv og likestilling. Vi vil også se nærmere på de bransjene som ikke får like mye oppmerksomhet, nemlig hotell-, restaurant- og renholdsbransjene.

12: Hjerneflukt

Hvert år er det en strøm av utdannede mennesker som drar fra u-land til i-land for å arbeide. Menneskestrømmen medfører utfordringer både i avsenderlandet og mottakerlandet. Dette hjernefluktseminaret vil belyse følgende problemstillinger: Hva er hjerneflukt? Hva skjer med arbeidsmarkedet i de landene som tappes for utdannede, og hva er effekten i de landene som henter dem til seg? Hvilken politikk fører Norge når det kommer til disse temaene?

26: Norge – solidarisk eller pådriver for urettferdighet?

Norge er et lite land, men på noen områder er vi en stormakt. Vi er av de største våpeneksportørene i verden og er også en stor olje- og fiskeeksportør. Bidrar våpenhandel og krigføring til miljøødeleggelser? Riaz Tayob vil innlede om hvordan Norge oppfattes i land i Sør. De øvrige innlederne er Norges fremste eksperter på sine områder og skal peke ut konkrete tiltak som må settes i gang for å løse problemene Norge skaper. Vi ønsker også å involvere de øvrige konferansedeltakere i denne debatten som vil fortsette i andre møter på konferansen, spesielt på rundebordsdiskusjonen: ”Hva skal være Norges rolle i verden?” og avslutningsmøtet på søndag.

23: FNs tusenårsmål

- Kamp mot fattigdom - eller kamp mot årsakene til fattigdom?

FN satte seg 8 mer eller mindre ambisiøse mål for utviklingen i verden fra tusenårsskiftet til 2015. Blant annet skulle fattigdommen halveres. De gode intensjonene deles av alle, men holder det med gode intensjoner? Med doblede matvare-priser øker fattigdom, sult og nød, mens spekulantene på råvarebørsene håver inn milliarder. Er Verdensbanken en god alliansepartner? Hvor god er den norske godhetsindustrien? Bidrar dette, at alle er enige om intensjonene, til å tilsløre årsakene og drivkreftene bak fattigdommen? Eller burde vi heller politisere kampen mot fattigdom?

25: Bolivia: jordreform og autonomi

- For hvem skal sjølråderetten gjelde?

Bolivia preges av sterke klassekonflikter som blant annet slår ut i form av regionale spenninger. Det er behov for å nyansere mye av informasjonen som kommer ut. Møtet vil belyse konflikten over autonomi ved å fokusere på jordreformen og den store motstanden som de tradisjonelle elitene i lavlandsfylkene har mot denne. Møtet gir en kort historisk bakgrunn for klassemotsetninger og jordreform, før innholdet i dagens autonomiforslag presenteres.

51: EUs økonomiske partnerskapsavtaler (EPA)

EUs handelsforhandlinger med tidligere kolonistater (ACP-landene) har møtt sterk motstand i Afrika, og kritikk fra tilnærmet samtlige utviklings- og solidaritetsorganisasjoner i EU. Hva er så galt med EPA?

45: Storselskaper i en nyliberal global verden og bedrifters samfunnsansvar (CSR)

- Coca-Cola som eksempel

Hva betyr Corporate Social Responsibility (CSR) for stor-selskapene? Hva ligger bak når for eksempel et selskap som Coca-Cola, med dokumenterte miljøødeleggelser, brudd på arbeiderrettigheter og ellers tvilsom framtreden internasjonalt, snakker om og bruker begrepet CSR? Vi ønsker å utfordre bruken av begrepet og ta opp problemstillinger som storselskapers/multinasjonale selskapers historie og rollen de har i dag. Hva er intensjonen / målet med CSR når Coca-Cola bruker begrepet? Vi ønsker videre å se CSR fra bedriftenes ståsted: Hva betyr CSR for bedriftene og hva er intensjonen bak? Hvem har ansvaret for å sørge for god selskapsetikk og framtreden: bedriftene selv, landet bedriftene opererer i, overnasjonalt reglement?

56: Systemkritikk i klimadebatten

Må vi endre systemet for å redde miljøet?

Klimaproblemet har blitt stort og alle er enige om at det må løses. Likevel fortsetter det å eskalere, og truer framtiden på jorden. Kan klimaproblemet løses innenfor det samfunnssystemet vi har i dag, eller må vi endre samfunnets strukturer for å stoppe menneskeskapte klimaendringer?

60: Olje for Utvikling

– muligheter og utfordringer med norsk oljebistand. Oppfølgingsverksted

Vi håper at debatten om Olje for Utvikling vil vekke engasjement, og fortsetter diskusjonen i et oppfølgingsverksted. Her vil det bli mulighet for ytterligere meningsutvekslinger om norsk oljebistand generelt, OfUs tilstedeværelse i Bolivia, sivilsamfunnets rolle, og andre emner tilknyttet problematikken.

69: Returpolitikk og fredsbygging

Hvordan påvirker retur av flyktninger samfunns-utviklingen i områder med langvarig krig?

Hvordan virker det inn på konflikten at så mange returneres? Kan noe gjøres fra vertslandenes side for å forebygge mulige konflikter i mottakerlandet som følge av retur? Og hva skal til for at returnerte skal kunne bidra positivt til gjenreising og fredsbygging? Aktuelle problemstillinger belyses med eksempler fra Afghanistan, landet som har flest tilbakevendte og returnerte flyktninger. Vi trekker også inn eksempler fra andre konflikter og diskuterer overføringsverdien av erfaringer for andre områder, der Nord-Irak nå er særlig aktuelt.

75: Midtøstenkon flikten: En interaktiv workshop

Den israelsk-palestinske konflikten går inn i sitt 61. år, og fortsatt synes løsningen å være langt unna. Akkurat nå sitter 11.000 palestinere i israelske fengsler, og en brutal israelsk okkupasjonsmakt bygger mur, stjeler vann og gjør livet vanskeligere å leve for vanlige palestinere. Hanin Shakrah gir innledende forelesning med bilder, filmsnutter og hverdagsbetraktninger fra Israel og Palestina. Dere kan deretter bli med på et interaktivt seminar om dagens konflikt, og om hva vi faktisk kan gjøre for å løse den. Hva kan vi gjøre i dag? Hvilke løsninger vil vi se i fremtiden?

79: Mengele Zoo

Bokbad med Gert Nygårdshaug

Historien om sommerfuglsamleren Mino ble kåret til Norges beste bok gjennom tidene av Dagbladets lesere i 2007. På Globaliseringskonferansen kommer forfatter Gert Nygårdshaug for å lese og diskutere bokas aktualitet snart femten år etter at den kom ut.

34: Pressearbeid

- hvordan redde verden med en blogg?

Politikerne har makt til å bestemme over miljø, arbeids-plasser, rasisme og Israel. Folk har makt når de stemmer på de politikerne de liker best. Media har makt når de skriver snille og slemme ting om politikerne sånn at folk kan finne ut hvem de liker best. Du har makt til å påvirke hva media sier om miljø, arbeidsplasser, rasisme og Israel. Lær hvordan du bruker makt effektivt via aviser, magasiner, blogger, debattforum, TVnyheter og reality.

40: Bøllekurs

Sjøltillitskurs for jenter

Vil du lære mer om jentekamp? Om kjønnsroller, skjønnhetsidealer, jenteblader og porno, og hvilken virkning det har på oss? Vil du lære å snakke høyt i forsamlinger, å stoppe trakassering og om hvordan du kan få bedre selvtillitt? Gjør som 15 000 jenter har gjort før deg, og meld deg på bøllekurs!

39: Aksjonkurs - Fredag

Det er to måter å komme på TV på. Du kan enten bli politisk rådgiver eller politisk aktivist. Unge Høyres elitekurs kan lære deg bortforklaringer og sleske smil, vi lærer deg aksjonstriks og slagord i stedet. Kurset holdes både torsdag og fredag, og det er mulig å delta på ett eller begge.

32: Hva er rasisme?

Mange tenker at rasismen opphørte når apartheidregimet falt i Sør-Afrika, og at forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, religion, legning og etnisitet er et onde som hører fortida til. Hvorfor er det da vanskeligere for Mohamed enn for Mats å få jobb i Norge i 2008? Hvorfor mener Frp at innvandrerfamilier ikke skal få samme økonomiske støtte som norske familier? På dette verkstedet lærer du hva rasisme er i dag og hvordan man kan bekjempe den.

37: Hva er feminisme?

Er det en sammenheng mellom at kvinner tjener mindre enn menn og at det er flest nakne damer i bladene på Narvesen? Dette verkstedet gir deg en innføring i hva feminisme kan bety og gir deg muligheten til å finne ut hva det betyr for deg.

8: Pensjonsreformen

Utfordringer: Tjenestepensjoner i offentlig sektor og uførepensjon. – hva gjør vi i pensjonskampen framover?

17: Kan tjenestedirektivet bli avvist?

Regjeringa satte høringsfrist for direktivet 20.oktober. Norge har frist til ut 2009 med å ta stilling. Hva skjer nå?Det er sterk motstand mot at tjenestedirektivet skal bli norsk lov. Norge har en reservasjonsrett i EØS-avtalen som aldri er blitt brukt. Vil den bli brukt mot dette mest omfattende og inngripende direktivet EU noen gang har vedtatt?

7: Green revolution

– a solution for Africa?

The Alliance for a Green Revolution in Afrika (AGRA) is headed by Mr. Kofi Annan and supported by the Norwegian Minister of Development and the Environment, Erik Solheim, along with the world leading producer of mineral fertilizer, the Norwegian based multinational company Yara. Although AGRA has wide support, AGRA’s means to increase food production in Africa is being disputed. There are claims that AGRA will lay the groundwork for the entry of private fertilizer, agrochemical companies, seed companies and GM seed companies.

20: European Social Forum

Veien videre: Oppsummering og konkretisering av erfaringene fra ESF i Malmø

I september ble ESF 2008 avholdt i Malmø. Hvordan skal vi i Norge bruke erfaringene vi har fra ESF i Malmø i vårt videre arbeid og hvordan skal vi viderebringe og videreutvikle de forskjellige initiativene fra ESF? Hvordan er forumbevegelsens tilstand? Vi ser framover mot Verdens Sosiale Forum i Brasil januar 2009.

24: Det 21. århundrets sosialisme

Regional integrasjon og demokratiserings-prosesser i Latin-Amerika

Det 21. århundrets sosialisme er et begrep formulert av Heinz Dieterich Steffan. Venezuelas president, Hugo Chávez, har påpekt at for å oppnå denne type sosialisme er det nødvendig å gå gjennom en overgangsperiode som han kaller for et ”revolusjonært demokrati”. Målet er å utvikle ”Det nye historiske prosjektet”.

66: Finanskrisen på 1-2-3

Hvorfor har vi en finanskrise? Hva går den ut på? Hvordan startet den? Hvordan kan man løse den? Et møte som skal gjøre finanskrisen mer forståelig for de som ikke tilbringer tiden sin på Oslo Børs.

61: Globaliseringens påvirkning på verdens biologiske mangfold

Verden står overfor store utfordringer i forhold til tap av biologisk mangfold. Hvordan påvirker globaliseringen det biologiske mangfoldet og hva kan vi gjøre for å bedre situasjonen? Temaet blir belyst fra ulike vinkler gjennom to innledere. Deretter åpnes det for spørsmål og innlegg fra salen.

63: Olje i nord?

Klimaendring og utvinning i nordområdene

Norske utslipp øker ukontrollert, og raskest øker utslippene fra oljeindustrien. I dag er oljeindustrien Norges største forurenser. Nå vil den inn i nye havområder. For hver nye brønn oljeindustrien borer, øker utslippene. Kan vi la oljeindustrien slippe til i Lofoten, Vesterålen og Barentshavet?

4: Russisk utenrikspolitikk

Russland har nå reist seg etter kollapsen av Sovjetunionen. Etter mange år med manglende evne til å intervenere i de tradisjonelle russiske interesseområdene i Sentral-Asia, Kaukasus og Øst-Europa ser vi nå en retur til tradisjonell russisk utenrikspolitikk. Denne gangen er også amerikanerne tungt involvert i disse områdene med styrker i Afghanistan og mulig NATO-medlemskap til Georgia og Ukraina. Vi tar debatten om hva strategien og målene er for den nye russiske eliten i utenrikspolitikken, i tillegg til hva de innebærer for den internasjonale maktbalansen

71: Hvordan stoppe USAs rakettskjold i Europa?

USAs rakettskjold er ensbetydende med global opprustning og økte geopolitiske spenninger. For å stoppe planene og hindre sammenkopling av NATOs rakettforsvar og USAs globale rakettskjold, er det nødvendig å mobilisere motkrefter. Dette seminaret har til hensikt å bygge allianser mellom norske og europeiske partier og organisasjoner som jobber mot rakettskjoldet.

11: Asylpolitikk i Schengen-området

Kan det føres en human asylpolitikk innenfor rammene av Schengen-avtalen?

Mange tusen flyktninger har mistet livet i forsøk på å komme inn i Schengen-landene. Som respons blir murene rundt Festning Europa stadig høyere og behandlingen av asylsøkere stadig mer restriktiv. Må Norge si opp Schengen-avtalen?

87: FORSPILL: Høye priser og tomme matfat

Før stormøtet om matkrisa kan det være lurt å få oversikt over hva denne krisa innebærer. Hvordan har oljeprisen, klimaendringene og befolkningsveksten noe med dette å gjøre? Hva skjedde med matvareprisene? Er det nok mat i verden i dag? Hvorfor er det så mange som sulter? Og hvorfor kommer Sofia Mon Salve helt fra Colombia for å være innleder?

50: FORSPILL: Finanskrisen

Finanskrisen er tema, og Yash Tandon og Rune Skarstein er to av innlederne til stormøtet. Men hva er krisen og hvem er disse menneskene som skal snakke om den?

86: STORMØTE: Høye priser og tomme matfat

Hvorfor har vi en matvarekrise og hvordan kommer vi oss ut av den?

I 2007 vokste prisene på basismatvarer dramatisk over hele verden. FNs tusenårsmål ønsker å halvere antall fattige før 2015, mens stigende matpriser risikerer å doble antallet mennesker som sulter. De høye internasjonale matvareprisene rammer både fattige i byen og på landsbygda. Det finnes mange og kompliserte årsaker til den nye matvarekrisa. Møtet tar opp hva matvarekrisa er, de viktigste årsakene, og hvordan den kan løses.

81: STORMØTE: Finanskrisen

- Utviklingstrekk i den globale økonomien

De siste tre tiåra har verdensøkonomien blitt avhengig av USAs overforbruk. For første gang på lang tid strømmer det mer kapital ut av USA enn inn i landet. Myndigheter og finansspekulanter prøver å roe ned markedene ved å tale om justeringer og kalle krisen en boligkrise. Mer uavhengige analytikere stiller spørsmål ved om vi står overfor et voldsomt skifte. Kina seiler opp til å bli en dominerende industriell økonomisk aktør. Står vi overfor et skifte i stormaktsdominans, og hvilken effekt kan det ha for verdensøkonomien? Kina og India utfordrer en internasjonal politisk-økonomisk orden der institusjoner som IMF, Verdensbanken, WTO, NAFTA og APEC har fungert som USAs forlengede arm. Hvilken respons skal de sosiale bevegelsene forberede seg på? Hva kan vi forvente om det skjer en kollaps og hva skal være svarene og løsningene?

48: Handlingsrom. Hvem gjør hva og hvorfor i verdenshandelen?

- En innføring i forholdet mellom handelsteori og virkeligheten.

Gjennom en blanding av foredrag og interaktive øvelser vil seminaret gi grunnleggende kunnskap om handel i teori og praksis, om maktforhold og om kamp for rettigheter under frihandelspress.

2: Matvarekrisen handler om mer enn biobrensel

- Handel, gjeld og retten til mat

Årsakene til matvarekrisen er mange og kompliserte. Som en oppfølging til stormøtet om det samme temaet, vil dette seminaret gå dypere inn på viktige faktorer som handel, gjeld og realiseringen av retten til mat. Er privatisering og økonomisk liberalisering viktige bakenforliggende årsaker til matvarekrisen? Hvordan er matvarekrisen i 2008 annerledes enn matvarekrisen på 70-tallet? Hvordan vil de nye lånene, som utviklingslandene nå får for å håndtere matvarekrisen, påvirke situasjonen på sikt? Og hvordan kan retten til mat brukes som et instrument for å redusere matvarekrisen?

5: Fattigdom i overflodssamfunnet

Hvorfor blir det flere fattige når alle politiske partier sier de vil motarbeide fattigdom?

Siden midten av 1990-tallet har den såkalte nyfattigdommen stått sentralt i samfunnsdebatten. Påfølgende regjeringer, særlig Bondevik II og Stoltenberg II har hatt/ har ambisiøse mål om å bekjempe fattigdommen i samfunnet. På tross av dette har fattigdommen økt. Hvordan fikk vi redusert fattigdommen her i landet på 1950-, 60- og -70-tallet? Har vi noe å lære av tidligere faser i velferdsstaten, eller er det helt nye grep som må til?

13: Hva bør være Norges rolle i Verden?

Et blikk på Norsk utenrikspolitikk sett fra Sør.

Rundebordskonferanse med deltakere fra ulike land i Sør stiller spørsmålet: Hvilke utfordringer har sosiale bevegelser i Norge?Globaliseringskonferansen arrangeres av sosiale bevegelser i Norge og fokuserer på nasjonale og globale tema som vi og våre partnere er engasjert i. Med dette møtet ønsker vi å gi rom for at våre utenlandske gjester fra Sør på fritt grunnlag skal kunne utfordre oss. Hvilke tema og hvilken politikk skulle de ønske vi kunne fremme og jobbe med? Finnes det områder der Norge er et problem, der Norge kunne heve røsten, eller der Norge kan bidra positivt? Møtet er ikke åpent for andre deltakere, men rapporten fra møtet vil bli lagt fram på avslutningsmøtet. Globaliseringskonferansen stiller sekretær og oversettere til rådighet for våre gjester.

42: Rasisme, islamofobi og stengte grenser

Rasisme og islamofobi er et økende problem i Norge. Samtidig som vi sender afghanere og irakere tilbake til krigen og Frp er landets største parti, ser vi at grensene for hva som er ”akseptabel rasisme” stadig flyttes. Vi vil ta diskusjonen om hva som er feil med det norske samfunnet, og hvordan vi kan bygge en offensiv, antirasistisk bevegelse.

19: Alternativ bruk av Oljefondet

Vi ønsker en bred debatt om alternativer til dagens forvaltning av Oljefondet. Hvordan kan vi forvalte drøyt 2000 milliarder kroner på en bedre måte enn å plassere dem de globale finansmarkedene – og dermed investere i verdipapirer i eksempelvis Citigroup, Novartis, fotballklubben Juventus eller israelske statsobligasjoner.

54: Kapitalflukt og skatteparadis

En internasjonal kjeltringøkonomi med Norge som deltaker

Gjennom nettverk av fasadeselskaper i skatteparadis skjuler transnasjonale selskaper hvert år milliardoverskudd fra myndighetene, både i nord og i sør. I følge milde anslag forsvinner 500 milliarder dollar fra utviklingsland til skatte-paradiser hvert år. Danmark anslår at de årlig mister 20-40 milliarder skattekroner. Hva er omfanget og betydningen av den internasjonale kapitalflukten og skatteunndragelsene? Hvordan er Norge økonomisk involvert i dette? Hva er handlingsalternativene som kan bidra til å fjerne problemet?

49: Bilaterale investeringsavtaler: Nykolonialisme eller hjelp til utvikling?

Bilaterale avtaler benyttes i stor grad som en erstatning for en multilateral investeringsavtale. De legger stor vekt på investors rettigheter, lite eller intet på befolkningens, arbeideres og miljøets rettigheter. Nye sosiale - og miljølover kan bli dømt som konfiskering av investors profittmuligheter av et tvisteløsningsorgan i Verdensbanken. Selv om Norge ikke har inngått investeringsavtaler på mer enn 10 år, har regjeringen nettopp hatt en modellavtale ute til høring. Høringsforslaget ble kraftig kritisert av sentrale aktører i Sør. Hva er regjeringens begrunnelse for slike avtaler? Hvilke svar som kommer fra uavhengige aktører fra den tredje verden.

57: Hvordan skape en felles plattform for en god miljøpolitikk?

Alvoret i klima- og miljøtrusselen har sunket inn hos de fleste i løpet av de siste åra. FNs klimapanel har produsert alarmerende rapporter, og nå begynner vi også å merke konsekvensene av klimaforandringene. I Norge har ofte miljøbevegelsen og fagbevegelsen stått i et motsetningsforhold i miljø- og klimapolitikken. Hvis Norge skal bli en miljønasjon, kan ikke dette vedvare. Miljøbevegelsen og den største folkelige bevegelsen i Norge, fagbevegelsen, må spille på lag hvis Norge skal bli et klimavennlig lavutslippssamfunn. Aktører fra fagbevegelsen og miljøbevegelsen møtes for å diskutere hvordan disse bevegelsene kan finne sammen i kampen om å redde verden.

68: Den radioaktive arven

Utarmet uran – Konsekvenser for mennesker og miljø

Standardvåpen i Nato / En forbrytelse mot menneskeheten? Panserbrytende våpen og ammunisjon med utarmet uran utgjør en trussel mot mennesker og miljø i generasjoner etter at det er brukt. Natolandenes bruk av uranvåpen i Irak og Kosovo har ført til alvorlig økning av kreft og leukemi i sivilbefolkningen og i antall barn som blir født med store misdannelser. Lignende symptomer finnes også hos soldater som har tjenestegjort i områdene, og hos deres barn.Internasjonalt kjempes det nå for et forbud mot produksjon, bruk og salg av uranvåpen.

74: Palestine - 60 years after

Strategies for a global movement against occupation and apartheid- promoting peace and liberation

About the path leading towards a Free Palestine, with representatives from the solidarity-movement working in different countries and with different approaches and strategies.

36: Kurs i argumentajsons- og debatteknikk

Å ha ordet i sin makt er ingen medfødt gudegave. Å lære enkle tenikker for å bygge opp argumentasjon, og å få fram meningen din i debatter kan være nyttig for deg som jobber i et lokallag, sitter i kommunestyret, skal på møte med politikere eller vil vinne diskusjonen rundt middagsbordet. På dette kurset blir det innføring i argumentasjonsbygging, debattdeltakelse og avsløring av hersketeknikker. Med teorien inne og litt praktisk trening på kurset, vil du være klar til å innta talerstolen med dine meninger her på Globaliseringskonferansen og når du kommer hjem.

76: ”Grace i gatas helvete”

Dokumentarfilm om Trafficking

Menneskehandel fra Nigeria til Europa. Nigerianske ungjenter i prostitusjon i Europa har alle en forhistorie. Dokumentarfilmen presenterer ungjenta Grace. Hun er offer for menneskehandel med formål gateprostitusjon i Europa.

53: Hva er u-landsgjeld?

Innføring i gjeldas historie og situasjonen i dag.

Utviklingsland bruker fem ganger så mye penger på gjelds-nedbetaling som de får inn i bistand. Millioner av mennesker betaler fortsatt tilbake på lån tatt opp av diktatorer eller til håpløse prosjekter, penger som de derfor aldri har sett noe til. Hvordan har dette gått til? Hva betyr det at gjelda er illegitim?

43: Kreativt politisk arbeid

Kan man vinne politiske saker ved å perle, strikke, tagge, synge, danse, spille fotball eller skrive dikt? Ja, såklart! På dette praktiske verkstedet lærer du å se mulighetene som ligger i å kombinere syklubben/bandet/forfatterspiren med dine politiske mål. Og kanskje får du prøvd ut dine kreative aksjonsidèer i Oslos gater?

41: Feministisk Sjølforsvar

Seksuell trakassering og frykt for overgrep er med på å redusere jenters frihet i hverdagen. På feministisk sjølforsvarskurs lærer du å sette dine egne grenser, du lærer å skrike høyt og får trene på enkle sjølforsvarsteknikker, og ikke minst handler kurset om å styrke jenters sjøltillit. Om du ikke går ut av kurset 10cm høyere kan vi hvert fall love deg rakere rygg og større trygghet i hverdagen!

14: Demokrati i arbeidslivet?

- Et innføringsmøte om arbeidermakt

Mange viktige demokratiske prinsipper gjelder ikke i norsk arbeidsliv. Dette møtet tar opp problemstillinger knyttet til hvordan man kan se for seg en demokratisk organisering av arbeidslivet, og hvilke reformer som kan demokratisere arbeidslivet i dag. Panelet kommer blant annet til å diskutere erfaringer med arbeiderstyrte bedrifter, muligheter for økt ansetterepresentasjon i styrene i kapitalistiske bedrifter, og mer makt til tillitsvalgte.

64: Løsningen på Klimakrisen

Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede synlige. Hvordan skal vi klare å løse vår tids største utfordring?

16: Marketisation of Education

Over the last 10-15 years or so we have seen how small steps gradually have changed the education policy. Not only in Norway, but worldwide. Michael Apple will discuss the ways in which neoliberal and neoconservative ideological forces have jointly created a set of educational "reforms" that can actually lead to more not less inequality and can change the very meaning of democracy.

30: Sosialistisk folkestyre

Slagordet ”En annen verden er mulig” har samlet en bred globaliseringskritisk bevegelse i over ti år. Men hvilken verden ønsker vi oss? På dette seminaret lærer du mer om vårt alternativ: Sosialistisk folkestyre.

27: Kva kan Noreg gjera for kurdarane?

Kva kan Noreg som stat faktisk gjere for ei "statslaus" gruppe som kurdarane? Med fokus på menneskerettar, retten til eige språk og kultur.

31: Kina i Afrika

De europeiske kolonienes tid er historie, men Kinas vekst har resultert i en annen type økonomisk kolonisering av Afrika. Gjennom handel, investeringer og billig arbeidskraft blir Kinas innflytelse og stilling i Afrika sterkere dag for dag. Dette seminaret skal sette fokus på faktaene i denne utviklingen og debatten om hvordan vi i vesten skal forholde oss til dette.

28: Er offentlige likestillingstiltak mulig innenfor rammene av EØS?

Stadig flere områder omfattes av EØS-avtalen. Flere gode likestillingstiltak har blitt stoppet på grunn av dette, senest var det kvinnelige gründere i utkant-Norge som måtte ta støyten. Vi spør: Hva skal veie tyngst – FNs kvinnekonvensjon eller EUs regler for det indre marked?

52: Finnes det alternativ til EØS-avtalen?

EØS-avtalen vil i 2009 ha eksistert i 15 år. Vi ser en begynnende kritisk debatt der personer og instanser fra både ja- og nei-sida i Norge kritiserer avtalen. Likevel er døra nå satt på gløtt for en bred samfunnsmessig debatt, kanskje for første gang siden avtalens iverksettelse. Nei til EU har lansert kravet om en ”NOU om EØS”, og dette støttes av Aftenposten, Adresseavisen, Klassekampen og Nationen på lederplass. Hva ligger i dette forslaget, og hvordan kan man tenke seg at dette vil stimulere den videre debatten? I 2009 er det stortingsvalg. Kan dette bli en viktig sak?

46: Hvordan sikre nødvendig teknologioverføring fra nord til sør?

Verden står overfor enorme utfordringer som gir behov for tilgang på livsnødvendig teknologi. Millioner av mennesker er avhengige av teknologi til å kunne tilpasse seg klima-endringer eller skaffe seg livsnødvendige medisiner, men dagens patentsystem hindrer spesielt fattige mennesker tilgang til denne teknologien. Er det behov for alternative forskningsinsentiver? Må vi forkaste idèen om patenter, eller finnes det muligheter innenfor dagens patentordning?

62: EU og Norge foran klimatoppmøtet i København

Motsetninger og/eller samarbeid?

Kyoto-avtalen skal ferdigforhandles i København i 2009. EU framstilles som spydspiss i klimakampen. Er det riktig? Hva er innvendingene mot EU i denne sammenhengen? Og - hva har Norge å vise til og kjempe for?

70: Sivilbefolkningen i Gaza

- prøvekaniner for Israels våpenindustri?

Lege Mads Gilbert var sist i Gaza i mars 2008 etter at den israelske hæren hadde hatt en større ”operasjon”. De siste årene har de lokale legene og Gilbert selv møtt på stadig vanskeligere skader som følger av nye våpentyper. Denne nye typen skader er i mange tilfeller uopprettelige, og våpnene som blir brukt er ulovlige i følge internasjonal lov. Mads Gilbert viser bilder og forteller om konsekvensene for dem som blir rammet av israelske raketter og granatsplinter på Gazastripen.

67: Tsjetsjenia

Kaukasus, Russlands bakgård.

Russland viser styrke utenfor sine landegrenser både gjennom militærøvelser over Norge og invasjon av sitt naboland Georgia. Hva har dette å si for den videre situasjonen i Tsjetsjenia? Er dette et grep for å oppnå kontroll over Kaukasus, eller kun en midlertidig maktdemonstrasjon?

78: "Kampen mot glemselen"

Tre kvinner forteller

Dokumentarfilm om tre kvinners kamp mot straffefrihet i Latin-Amerika. I dokumentaren møter vi tre kvinner som på en eller annen måte har vært ofre for politisk vold, og som protesterer mot forbrytelsene på tross av straffefihet, trusler og forfølgelse. Dokumentaren setter søkelys på konflikter som i stor grad er ignorerte i norsk offentlighet; konflikter hvor overgripernes versjon av historien pleier å bli hørt, mens kritiske stemmer ofte blir stigmatisert.

15: Hvorfor fagbevegelse?

En fascinerende og spennende historie om en av de mest betydningsfulle sosiale bevegelsene i Norge opp i gjennom tidene vil bli framstilt på dette møtet. I løpet av dagen vil du få svar på spørsmål som: Hva er egentlig fagbevegelsen? Hvorfor har vi den? Hva gjør den? Og hvorfor bør akkurat jeg bli med i fellesskapet av 850 000 andre kamerater?

73: USA i Verden

Hva er grunnen til at USA blander seg inn i andre lands anliggender?

Mange i Norge ser med skrekk på hvordan USA siden andre verdenskrig har engasjert seg militært i andre land, både gjennom samarbeid med regimer og gjennom invasjoner. Samtidig sikrer amerikanske selskaper seg stor makt gjennom oppkjøp av andre selskaper og etablering i u-land. Dette foredraget tar for seg grunnene til at USA som verdens mektigste land kan gjøre det, og gir også en innføring i hvorfor de gjør det.

82: Avslutningsmøte: En annen verden er mulig

Hva nå? Hvordan unngår vi Frp-regjerning etter valget i 2009 og hvilke krav vil vi stille til vår neste regjering? Hva kan vi gjøre selv? Representanter fra ulike miljøer i inn- og utland skisserer mulige strategier for hvordan vi kan skape en annen og bedre verden.