FN's Toppmøte for Bærekraftig Utvikling, Rio+20, hadde to hovedtemaer; Grønn økonomi og Institusjonalisering av bærekraftig utvikling. Dette er to omfattende temaer med underområder som omhandler bl.a. Grønne arbeidsplasser, jordbruk, forvaltning av havene, biodiversitet, teknologioverføring og forsterking av flere av FNs organer, for å nevne noe. Det var altså mange betydningsfulle og omfattende temaer som ble diskutert. Dessverre ble det ikke enighet om viktige temaer som for eksempel forsterking av FNs miljøprogram (UNEP), reform av kommisjonen for Bærekraftig utvikling (CSD) og å opprette en ombudsperson for fremtidige generasjoner. Det er behov for å forsterke grunnleggende strukturer i FN for å sikre mer samhandling og langsiktighet, men dette viste seg nær sagt umulig å komme til enighet om.
Dokumentet som ble utfallet av Rio+20 heter «The Future We Want» og er en tekst som adresserer viktige problemer vi ser i verden i dag og også løsninger til noen av disse problemene. Dessverre viste det seg å være vanskelig for stater å komme til enighet om konkrete tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling, dokumentet mangler forpliktelser og ambisjoner. De fleste som har fulgt prosessen vil nok kritisere utfallet av konferansen som alt for svakt. Men det har blitt satt i gang prosesser som det nå skal jobbes videre med. For eksempel er det blitt bestemt at det skal utarbeides et sett med konkrete mål for bærekraftig utvikling, «Sustainable Development-Goals».
Det er nå selve arbeidet begynner. Resultatet av Rio+20 «The Future We Want» kan brukes som et grunnlag for videre utviklingsarbeid, utfordringen er å få til konkrete, bærekraftige tiltak selv om teksten ikke har noen presise mål man kan rette seg etter.
