Virker testene som sjølstendige aktører? I hvilken grad definerer de hva slags kunnskap som teller? Er testsystemene et svar på markedsliberale behov? Hva blir nedprioritert ved en omfattende prioritering av testing, kartlegging og rapportering? Hva skjer internasjonalt og i Norge i forhold til disse problemstillingene? Vi vil særlig se på erfaringer fra den engelske skolen. Etter mange år med omfattende testing vokser det nå fram kritiske aksjoner hvor blant andre lærerorganisasjonene er involvert. Hvilke resultater er oppnådd i denne kampen. Vi vil også se på situasjonen i Norge. Tidsbrukutvalget har avgitt en rapport som dokumenterer at lærere ikke får brukt tida på de kjerneoppgavene de ønsker å prioritere. Gir Stortingsmelding 19 (2009-2010) ”Tid til læring” et godt svar på utfordringene? Hvordan vurderer og håndterer lærer- og elevorganisasjoner utviklingen?