Presidentvalget i juni 2009 og hendelsene som fulgte etter ansees som et vendepunkt i Irans politiske landskap. Verden var vitne til de største protestdemonstrasjonene i Iran på 30 år. Bildene av regimets brutale behandling av fredelige demonstranter sjokkerte en hel verden. Iranske myndigheter har i etterkant trappet opp massearrestasjon av aktivister og opposisjonelle. Antall henrettelser utført av Irans regime i 2009 var høyere enn på minst 10 år.

Alt tyder på at regimet har mistet enhver legitimitet blant folket og styrer kun på frykt. Regimet er dypt splittet innad, fryktbarrieren som de hadde bygd opp i 30 år er brutt, og den øverste leders autoritet er kraftig svekket. Alt dette i tillegg til regimets manglende evne til å løse de økonomiske problemene til den unge iranske befolkningen hvor over 50% er under 30 år, gjør et regimeskifte mer sannsynlig.  Mye tyder på at den iranske befolkningen kommer til å fortsette kampen for reelle forandringer.

På den annen side er det lite som tyder på at styresmaktene har tenkt å gi etter for folkets krav. Hva som vil skje framover i Iran er svært usikkert men av største viktighet både for iranere og verdenssamfunnet. Hvordan vil en forandring skje i Iran? Kan regimet reformeres innad eller må det et regimeskifte til? Hvordan kommer folket til å legge opp kampen for et fritt Iran? Hva kan eksilmiljøet bidra med? Hvilken strategi kommer regimet til å ta i bruk for å forlenge sitt styre? Hvordan kan verdenssamfunnet påvirke iranske styresmakter i dagens globale verdensorden? Hvordan vil det politiske landskapet se ut etter en eventuell regimeendring? Hvilken rolle vil sekularitet og moderne verdier spille i et fremtidig Iran? Disse er viktige spørsmål som bør drøftes og som har stor betydning både for Iran og verdenssamfunnet.